Cadaver Tomb of René of Chalon, Kadavergrav i Bar-le-Duc, Frankrike

Transien til René de Chalon er en 177 cm høy kalksteinsstatue av et råtnet, hudflettet lik som står oppreist over altertavlen i Saint-Étienne-kirken. Venstre arm er løftet utover, høyre hånd hviler på brystet, og overkroppen er revnet med taggete kanter. Figuren står på en stylobat som bæres av to svarte marmorsøyler med korintiske kapiteler, under en mørk nisje med gulldetaljer.

René av Chalon, fyrste av Oranien, døde 15. juli 1544, 25 år gammel, av et sår han fikk dagen før under beleiringen av Saint-Dizier. Enken Anna av Lorraine bestilte graven av Ligier Richier; den ble påbegynt etter 1544 og fullført før 1557. Den ble klassifisert som monument historique 18. juni 1898, flyttet til Panthéon i Paris under første verdenskrig og ført tilbake til Bar-le-Duc i 1920.

Den løftede venstre hånden holdt en gang et hjerteformet relikvieskrin, trolig av forgylt sølv, som skulle inneholde Renés balsamerte hjerte; det forsvant under revolusjonen. Gesten tolkes ofte gjennom Jobs bok 19:26 og de tre dydene: øynene mot himmelen (tro), høyre hånd på brystet (håp), hjertet løftet mot Gud (kjærlighet).

Gravmonumentet står i kirken Saint-Étienne i Bar-le-Duc, over det utskårne altertavlen. Under første verdenskrig ble det flyttet til Panthéon i Paris og returnert i 1920. Statuen og altertavlen ble restaurert mellom 1998 og 2003.

I 1793 stjal en fransk soldat statuens utstrakte hånd; erstatningshånden holdt en klepsydra eller timeglass, noe som gjorde figuren om fra et portrett av René til en personifisering av døden. Den hevede hånden holder nå et hjerte av gips, som erstatter det tapte karet av vermeil eller gull.