Temple de la Gloire, Nyklassisistisk landsted i Orsay, Frankrike.

Temple de la Gloire er en folly i sandstein fra 1801 formet som et antikt tempel, med en grunnetasje og en hevet hovedetasje. Østfasaden har en trekantet gavl og en balkong med smijernsrekkverk foran et høyt buet vindu; to korte symmetriske fløyer danner en U-formet plan. Vestfasaden, i den tidligere kanalens akse, har en portiko med fire joniske søyler og to sidetrappetrinn uten balustrade.

Oppført i 1801 for Jeanne Perrin, enke etter Gury Hulot og svigermor til general Jean Victor Marie Moreau, som hun navnga det etter hans seier ved Hohenlinden 3. desember 1800. Planene tilskrives uten sikkerhet arkitekten Pierre-Alexandre Vignon. 23. mai 1801 ankom Moreau i en dekorert gondol langs den 1 200 meter lange kanalen for å møte sin kone og svigermor foran tempelet. 27. september 1979 ble det klassifisert som monument historique.

Jeanne Perrin ga bygningen navn etter svigersønnen Jean Victor Marie Moreaus seier ved Hohenlinden 3. desember 1800. På 1950-tallet bodde sir Oswald Mosley og Diana Mitford her og ga det tidligere tempelet et landstedpreg, blant annet med skuespilleren Talmas paradesseng, som Napoleon etter sigende tok talekunsttimer i.

Bygningen er et klassifisert monument siden 27. september 1979 og privat eiendom, ikke åpen for besøk; den ses fra grusplassen og den offentlige stien langs Yvette. Den tidligere kanalen ved Orsay-slottet, 1 200 meter lang og gravd omkring 1764 etter Chevotets planer, er nå delvis fylt igjen, så den vestlige aksen mot tempelet er brutt. Man kommer dit fra kommunens østside, på Yvettes høyre bredd.

23. mai 1801 iscenesatte Jeanne Perrin her hjemkomsten til svigersønnen general Moreau: han kom opp den 1 200 meter lange kanalen til slottet d'Orsay i en dekorert gondol og gikk i land foran templets portiko. Kanalen, som ble gravd i 1764 etter Chevotets planer, er i dag delvis fylt igjen.