Villa of Séviac, Arkeologisk villa i Montréal, Frankrike.

Villaen i Séviac er en gallo-romersk bolig rundt en 30 meter bred gårdsplass med søyleganger, og bak dem rom av ulik størrelse og funksjon. I nord ligger husholdsrommene, i øst en stor vestibyle og en oppvarmet abside-sal for mottakelser, i sør et badeanlegg på over 500 m². To lyse søyleskaft står mellom de lave murene.

Fra midten av 1. århundre e.Kr. sto en enkel bygning her; på 200-tallet ble en villa reist, utvidet over tid og omstrukturert i siste tredjedel av 300-tallet rundt en 30 meter bred gård. Tidlig på 500-tallet ble et baptisterium tilføyd, og en aristokrat bodde delvis i anlegget gjennom dette århundret. På 700-tallet ble det bygget hus blant ruinene, og mellom 800- og 1000-tallet fantes en kirke og en nekropol.

Badet, som tidlig på 500-tallet var over 500 m², var delt i to seksjoner på hver side av frigidarium. I vest lå et tepidarium og et caldarium, hvert med eget basseng, oppvarmet gjennom gulv og vegger, samt latriner. De østlige rommene, opprinnelig oppvarmede mottakelsesrom, ble på 500-tallet en kald seksjon.

Området ligger på en platå ved samløpet mellom Auzoue og Argentans, et drøyt dusin kilometer fra Eauze. Mosaikkene, restaurert siden 1990-tallet og i 2018 omkring 625 kvadratmeter, beskyttes av et gjennomskinnelig tak på 2 070 kvadratmeter. De nordlige husholdsrommene mot pars rustica er nesten ikke utgravd.

En brons tå, 5 cm lang og 390 g tung, funnet i 1910, tilhørte en monumental statue som aldri er gjenfunnet; selve gjenstanden har siden forsvunnet. Stedet har også gitt pilasterkapiteler i pyreneisk marmor, hugget omkring 420–440, og et marmorhode fra omkring 400.