Villa Eilenroc, Nyklassisistisk herskapshus i Antibes, Frankrike.

Villa Eilenroc er et nyklassisistisk herskapshus på en stor eiendom ved tuppen av Antibes med utsikt mot kysten. Den 11 hektar store eiendommen er anlagt med middelhavshager som rammer inn utsikter mot havet fra ulike vinkler over området.

Hugh Hope Loudon, tidligere generalguvernør for Nederlandsk India, kjøpte rundt 1860 et område ved spissen av Cap d'Antibes og fikk der fullført en bolig i 1867 etter tegninger som tilskrives Charles Garnier. I 1873 kjøpte skotten James Wyllie eiendommen og kalte den Eilenroc; landskapsarkitekten Ringuisen anla parken i 1883. Etter Wyllies død i 1908 gikk den til Sir Coleridge Kennard, deretter til Henri Sudreau og i 1927 til det amerikanske paret Louis Dudley og Hélène Beaumont. I 1982 testamenterte Hélène Beaumont den til kommunen Antibes.

Navnet Eilenroc er et anagram av Cornélie, kona til skotten James Wyllie som eide eiendommen fra 1873. Parken, anlagt i 1883 av landskapsarkitekten Ringuisen, har olivenlund, rosenhage og en dufthage fra 2011. Villaen er ett av husene på den franske rivieraen som er åpne for besøkende, sammen med Villa Kérylos og Villa Ephrussi de Rothschild.

Villaen ligger på spissen av Cap d'Antibes og nås via kyststien Sentier de Tire-Poil som skiller den fra havet. Den elleve hektar store parken med olivenlund, rosehage og den duftende hagen anlagt i 2011 er åpen for publikum; huset forvaltes av Fondation Beaumont, opprettet etter Hélène Beaumonts testamentariske gave i 1982.

Navnet ble valgt av skotten James Wyllie, som kjøpte eiendommen i 1873, som et anagram av fornavnet til kona Cornélie. Selve villaen ble fullført i 1867 for nederlenderen Hugh Hope Loudon, tidligere generalguvernør i Nederlandsk India, etter tegninger som tilskrives Charles Garnier.