Donjon de Broue, Tårn i Saint-Sornin, Frankrike

Donjon de Broue er en ødelagt firkantet kjernetårn, nå 25 meter høyt, på en klippeknaus i Brouage-myrene. Murene av små lyse steinblokker er forsterket med flate støttepilarer, og to smale vertikale åpninger sitter over et større uregelmessig hull. Overkanten er brutt og gule lavflekker dekker steinen.

En borg i Broue nevnes første gang i et dokument fra 1047, da eid av Geoffroy Martel, sønn av Foulques Nerra; tårnet kan være blant Frankrikes eldste. I 1372 beleiret Bertrand du Guesclin det og tok det tilbake fra engelskmennene og frigjorde Isabelle de Valois. Herrene av Pons holdt det til begynnelsen av 1600-tallet og forlot det da golfen grodde igjen; på 1700-tallet viser Claude Masses kart det allerede som ruin.

Broue var en satthavn: herrene i Broue hentet mesteparten av inntektene sine fra saltpannene, og i 1244 ble Geoffroy de Doué bøtelagt fordi han ikke vedlikeholdt havnen sin. Bosetningen hadde to kirker, Saint-Pierre og Saint-Eutrope, som det ikke er noe igjen av.

Tårnet ligger på et landlig sted tilgjengelig via lokale veier og nås best med bil. Besøkende bør planlegge gangtid for å nå stedet og sjekke tilgangstillatelser på forhånd.

Tårnet var opprinnelig nesten 30 meter høyt og hadde fire nivåer; i dag måler det 25 meter. Det tjente trolig som merke for skip i den gamle Saintonge-bukta og viste vei til salt havnen ved foten.