Eglise Saint-Etienne, Kirke i Dijon, Frankrike

Eglise Saint-Etienne er en kirke i sentrale Dijon som blander arkitektoniske stiler fra forskjellige århundrer. Fasaden har klassiske søyler i jonisk og korintisk stil, mens middelalderske strebepilarer forsterker strukturen og en hvit vegg skiller hovedskipet fra tverrskipet.

Kirken ble grunnlagt på 1000-tallet av abbeden Garnier de Mailly og gjenoppbygd fra 1488 under abbeden Richard Chambellan etter at klokketårnet raste 30. januar 1487; koret og korsmidten med ribbehvelv stammer fra dette arbeidet. 4. juli 1671 styrtet hvelvene i skipet sammen, og abbeden Claude Fyot lot skip og tverrskip gjenoppføre i gotisk stil i løpet av sju år, med sine våpen hugget inn i korets sluttsteiner. Martin de Noinvilles fasade i jesuittstil ble reist 1718–1723; kirken ble klassifisert som monument historique i 1862.

Kirken er viet til den hellige Stefanos, den første martyren, som høyalteret var viet til, mens menighetsalteret var viet til den hellige Medardus. Siden 2007 holder Musée Rude og biblioteket Colette til her, sammen med kulturelle tjenester som dokumentasjonssenteret ved Musée des Beaux-Arts. Abbedenes grav ligger i krypten under koret.

Den tidligere kirken ligger ved place Saint-Étienne, noen minutters gange fra hertugpalasset og katedralen Saint-Bénigne. Inngangen er i den klassiske vestfasaden, der et blått skilt "TAXI" markerer venstre dør; like ved viser et grønt skilt "Toutes directions". Bygningen huser musée Rude og biblioteket Colette, og tilgangen følger åpningstidene deres.

Fasadens utskårne tympanon med steiningen av den hellige Stefanus står nå på portalen til katedralen Saint-Bénigne, der bystene av de tolv apostlene, hugget av Jean Dubois, pryder skipets søyler. Abbed Claude Fyot, som døde i 1721, 91 år gammel, ble gravlagt i krypten under koret.