Révolte de Fouesnant, Historisk opprør i Fouesnant, Frankrike

Révolte de Fouesnant var et bondeopprør som endte i kamp 10. juli 1792 i Fouesnant i Finistère. Alain Nédellec, pløyer i Cosquer og fredsdommer, samlet 1 000 til 1 100 væpnede menn fra Fouesnant, La Forêt-Fouesnant, Clohars-Fouesnant, Pleuven og Saint-Yvi nær Kerbader-kapellet. En avdeling på 150 nasjonalgardister og 16 gendarmer med en kanon forlot Quimper klokken fire om morgenen; gardistene overnattet i kirken før de vendte tilbake med fangene sine.

I 1790 ble Alain Nédellec, plogmann i Cosquer i Fouesnant, valgt til fredsdommer, men nektet å tiltre uten kongelig utnevnelse. Retten i Quimper ila ham en bot han ikke betalte; i juni og juli 1791 hindret bønder utlegg i eiendommen hans. 8. juli 1792 kalte han væpnede menn til Kerbader-kapellet, og 10. juli 1792 spredte nasjonalgarden og gendarmer fra Quimper dem. Nédellec ble giljotinert i Quimper 20. mars 1793, byens første.

Opprøret gjenspeilet hvordan landlige bretonske samfunn opplevde og motsatte seg den revolusjonære regjeringens nye retningslinjer. Det viser spenningen som eksisterte mellom landsbyer og myndigheter som prøvde å håndheve lover fra fjerntliggende administrative sentre.

Sammenstøtet 10. juli 1792 fant sted i selve bourgen Fouesnant, dit nasjonalgarden fra Quimper ankom ved daggry etter en marsj på omkring femten kilometer. Kildene plasserer samlingen av 400 til 500 bevæpnede menn ved Kerbader-kapellet 8. juli og kampene i byen. Garden tilbrakte natten i sognekirken med sine døde og sårede før de vendte tilbake til Quimper dagen etter.

Lederen Alain Nédellec var den første som ble giljotinert i Quimper, 20. mars 1793, fem dager etter dommen i Finistères straffedomstol. Ti andre innbyggere i Fouesnant, blant dem svigerfaren Tanguy Caradec, ble frifunnet fordi de ikke hadde handlet av fri vilje.