Punta Artica, Fjelltopp i Haute-Corse, Frankrike

Punta Artica er en granittopp på 2 327 meter i Monte Rotondo-massivet i Haute-Corse og det høyeste punktet på kammen som lukker Niolo-bekkenet i sør. Nordskråningene dekkes av Valdu Niellu-skogen med bøk og larici-furu, mens de snaue sørskråningene reiser seg over Tavignano. Toppen ligger i kommunene Albertacce og Casamaccioli.

Den engelske maleren Edward Lear dokumenterte Niolo-bekkenet i 1870 og brakte internasjonal oppmerksomhet til dette fjellandskapet. Toppen har siden vært et vitnesbyrd om den vedvarende appellen til dette høylandsområdet.

Toppen fungerer som et viktig landemerke som former den lokale geografien og identiteten til Niolo-regionens omkringliggende samfunn. Historiske stier krysser skråningene, forbinder landsbyer og gjenspeiler hvordan mennesker har beveget seg gjennom dette terrenget i århundrer.

Norddelen av GR20 går nedenfor toppen mellom Ciottulu di i Mori og Manganu, via Lac de Nino og langs Tavignano; selve toppen nås via stier fra skråningene ved Casamaccioli og Corte. Flere setrer over 1 500 m, blant annet Arenucciu, Palicchiosa og Capanelle, tjener som holdepunkter. Sørskråningene er snaue, og østsiden vender mot Campotile.

Punta Artica er det høyeste punktet på fjellryggen som lukker Niolo-bassenget i sør, med en ren prominens på 759 meter. Isolasjonen er 8,02 kilometer til A Maniccia, den nærmeste høyere toppen i sørøst. Fra landsbyene Albertacce, Calacuccia, Lozzi og Corscia behersker den solsiden av Golo-dalen.