Pont de Saint-Pierre-du-Vauvray, Bro med bue i armert betong i Saint-Pierre-du-Vauvray, Frankrike.

Pont de Saint-Pierre-du-Vauvray er en veibro i armert betong over Seine som forbinder venstre bredd med Île du Bac. De to parabelformede hulboksbuene av svakt armert betong har 131,80 m spennvidde og 25 m pilhøyde; buefoten er festet i landkar som stort sett ligger i grunnen. Tynne stålstenger kledd i betong bærer prefabrikkerte tverrbjelker som holder brudekket med to kjørefelt og to smale gangbaner.

Før den nåværende broen sto en støpejernsbro med tre buer, åpnet 29. oktober 1861, som ble skadet av en nattlig lekterkonvoi under en Seine-flom 7. februar 1913. Eugène Freyssinets armert betongbro med 131 m spennvidde åpnet 14. oktober 1923. Franske ingeniørsoldater sprengte brudekket 9. juni 1940 rundt klokken 15; den ble gjenoppbygd nesten identisk i 1946 og er siden 15. januar 1975 fredet som monument historique.

Broen fører departementsveien D313 mellom Les Andelys og Louviers og knytter Île du Bac til venstre bredd av Seine. Båttrafikken må passere under dette spennet, fordi den andre broen, som forbinder Andé og møllen på en smal arm med Île du Bac, ikke er beregnet på slik ferdsel. Navnet kommer fra kommunen Saint-Pierre-du-Vauvray i Eure.

Broen fører departementsveien D313 videre mellom Les Andelys og Louviers, med to kjørefelt for biler og to smale fortau; fartsgrensen er 90 km/t. Den spenner bare over Seines venstre hovedarm til Île du Bac, der en annen bro fører videre til høyre bredd. Skipstrafikken passerer under dette spennet, ikke under det andre.

Ingeniøren Eugène Freyssinet designet denne broen med innovative teknikker som senere ble standard for betongkonstruksjoner verden over. Hans byggemetoder på dette stedet påvirket hvordan lignende spenn ble bygget i senere tiår.