Pont de Lézardrieux, Skråkabelbro i Lézardrieux, Frankrike

Pont de Lézardrieux bærer veien D 786 over Trieux på et skråkabeldekk av Gisclard-typen. Hovedspennet er 112 m og holdes av stålkabler som stråler ut fra to metalltårn på de murte pilarane fra hengebrua fra 1840. Grå granittblokker reiser seg fra vannet, og under dekket rammer åpne stålbuer inn adkomstrampene.

Marc Seguin fikk konsesjonen i 1836 og åpnet 10. august 1840 en hengebro med murte pyloner, bompengebelagt til 1866. Ferdinand Arnodin fornyet brudekket 1882–1889. Fra 1922 til 1925 bygde Gaston Leinekugel Le Cocq den om til en skråkabelbro av Gisclard-type med meterspor og to kjørefelt; jernbanen ble nedlagt i 1950.

Før broen krysset man Trieux med ferje; ferjemennene og stedet Pontrieux motsatte seg konsesjonen som Marc Seguin fikk i 1836. Fram til linjen ble nedlagt i 1950 bar konstruksjonen den metersporede jernbanen Paimpol–Tréguier; deretter ble skinnene fjernet og to asfalterte kjørefelt og en smal gangsti lagt inn.

Broen bærer veien D786 over Trieux, der den sterke tidevannsstrømmen har skåret en dyp renne; den forbinder Paimpol og Lézardrieux med Tréguier og Lannion. Siden jernbanen ble nedlagt i 1950, har brudekket to asfalterte kjørefelt og en smal gangsti, slik at fotgjengere går ved siden av trafikken. Igjen fra broen fra 1840 er de massive pilarfundamentene og de murte rampebuene.

I Gisclard-systemet fra 1925 forankres kablene i den motsatte halvdelen av brudekket, slik at de krysser hverandre og danner en knute rett over kjørebanen midt på spennet. De gamle murte pylonene ble revet; bare de massive underbygningene og rampbuene står igjen, senere erstattet av stålbjelker.