Pont de Joinville, Betongbro i Joinville-le-Pont, Frankrike

Pont de Joinville er en betongbro over elven Marne som forbinder ulike deler av forstadsmiljøet sørøst for Paris. Strukturen ble anerkjent for sin arkitektoniske betydning og inkludert i Frankrikes kulturarvsinventar.

En portus, en landingsplass, gikk foran broene på dette stedet; Ludvig VI ga i 1110 klosteret Saint-Maur retten til tre sous i avgift for overfarten. Den første trebroen ble bygget i 1205 etter en avtale mellom biskop Eudes de Sully og munkene, og ble ødelagt flere ganger av krig og flom. En steinbro med sju buer erstattet den i 1716-1718, og dagens betongbro er fra 1937, utført av arkitekt Tourry og ingeniørene Giguet og Cosmi; biler kunne kjøre over fra 1943. Navnet Pont de Joinville ble tatt i bruk i 1835, etter tidligere navn som pont Olin, pont aux Moulins og pont de Saint-Maur.

Broens skiftende nav gjenspeiler historien: Pont Olin fra 1200- til 1500-tallet, Pont aux Moulins fra 1500- til 1700-tallet og deretter Pont de Saint-Maur fram til begynnelsen av 1800-tallet. Siden 1835 heter den Pont de Joinville. En gangtrapp forbinder brudekket med Île Fanac.

Broen er tilgjengelig for både kjøretøy og fotgjengere som krysser elven for daglige transportbehov. Bruk er mulig hele året, selv om vannstanden kan variere sesongmessig og under hardt vær.

Betongkonstruksjonen til Pont de Joinville demonstrerer ingeniørmetoder som har opprettholdt strukturell stabilitet gjennom år med kontinuerlig bruk.