Butte-aux-Cailles swimming pool, Jugendstilbasseng i Quartier de la Maison-Blanche, Paris, Frankrike

Butte-aux-Cailles svømmebasseng ligger ved place Paul-Verlaine 5; den jugendstilpregede fasaden i rød tegl, uvanlig for et slikt anlegg i Paris, har et høyt kvadratisk tegltårn og en rundbuet inngang under en steinplate med innskrift. Inne hviler et betonghvelv på sju lette buer. Anlegget har et innendørsbasseng på 33 m og to utendørsbassenger på 25 m og 12 m, samt et solarium.

I 1866 ble en underjordisk varmtvannsåre oppdaget på stedet, noe som førte til at et offentlig bad ble bygget i 1908. Louis Bonnier tegnet svømmehallen som ble bygget til badet i 1922–1924 og forsynt med vann fra en artesisk brønn boret i 1893. Siden 1990 er den fredet som monument historique.

Bassenget opptrer i Arnaud Desplechins film Comment je me suis disputé… (ma vie sexuelle), og i 2006 viste Mariette Teisserenc monumentale verk her under Nuit Blanche. Navnet kommer fra åsen Butte-aux-Cailles der det ligger, i place Paul-Verlaine 5.

Bassenget ligger i 5, place Paul-Verlaine, nær T-banestasjonen Place d'Italie som betjenes av linjene 5, 6 og 7. Badegjester må passere dusjer og et fotbad før de slipper inn, en hygieneregel som lå inne i bygget fra 1922–1924. Anlegget har et innendørsbasseng på 33 m, to utendørsbassenger på 25 m og 12 m samt et solarium.

Det varme grunnvannslaget ble oppdaget i 1866, ikke 1946, og førte til badet fra 1908. Vannet i bassenget kom fra en artesisk brønn tegnet av François Arago og gravd i 1893. Siden 2016 varmer spillvarme fra servere i kjelleren opp en del av vannet, slik at datasenteret ikke trenger kjøling.