Muséum d'histoire naturelle de Bordeaux, Naturhistorisk museum i Bordeaux, Frankrike

Muséum d'histoire naturelle de Bordeaux holder til i Hôtel de Lisleferme, en bygård fra 1700-tallet i Jardin public. Fasaden i gråbrun stein har en rustisert sokkel, en framspringende midtparti, to overetasjer delt av pilastre og en balustrade over taklisten. Det avfasede venstre hjørnet bærer et blått banner med teksten «MUSEUM D'HISTOIRE NATURELLE» og «BORDEAUX». Museet fordeler seg på tre bygninger, hvorav 550 m² i kjelleren brukes til midlertidige utstillinger.

Samlingen begynner i 1791 med François-de-Paule Latapies, professor i naturhistorie ved Girdondes sentralskole, og ble utfylt i 1804 gjennom armenieren Bernard Journu-Aubers testamentariske gave; museet er dermed en av de første offentlige samlingene etter revolusjonen. En plate minner om huset Journus deltakelse i slavehandelen. I 1811 ble det opprettet et naturaliekabinett i tidligere hôtel de l'Académie, og i 1862 flyttet samlingene til hôtel de Lisleferme ved Jardin public, fredet 8. oktober 1935.

Etter gjenåpningen i 2019 heter museet Muséum de Bordeaux - sciences et nature. En plate inne minner om rederfamilien Journus deltakelse i slavehandelen; familiens formue var med på å finansiere samlingene. Den faste utstillingen viser omtrent en fjerdedel av samlingene, resten oppbevares i et konserveringssenter på 1 000 m² i utkanten av byen.

Museet er fordelt på tre steder: hovedbygningen Hôtel de Lisleferme ved Jardin public, en administrasjonspaviljong i botanisk hages tidligere drivhus og et konserveringssenter på 1 000 m² i byens utkant. Trikkeholdeplassene Jardin public og Fondaudège Muséum samt busslinjene 2, 5, 15 og 23 betjener hovedinngangen. Midlertidige utstillinger bruker 550 m² i kjelleren.

Bygningen er 1700-tallshuset Hôtel de Lisleferme, oppført i tilleggsinventaret over historiske monumenter 8. oktober 1935. En plate inne minner om at handelshuset Journu, hvis gave i 1804 beriket samlingene, var involvert i slavehandelen. Den faste utstillingen viser bare omtrent en fjerdedel av samlingene; resten oppbevares i et konserveringssenter på 1 000 m² i utkanten av byen.