Oratoire de Saint-Guirec, Gotisk oratorium ved Ploumanach strand, Perros-Guirec, Frankrike.

Oratoriet Saint-Guirec er en gotisk steinstruktur som ligger på en klippehylle ved Ploumanach strand, støttet av buer. Konstruksjonen viser arkitektoniske detaljer inkludert en nisje som rommer en granittskulptur av helgenen.

Oratoriet ble trolig bygget av cisterciensermunker fra Bégard-klosteret; kildene daterer det til slutten av 1000-tallet eller begynnelsen av 1100-tallet, mens den franske monumentforvaltningen angir første halvdel av 1200-tallet, i tråd med overgangsstilen fra romansk til gotisk. 10. februar 1903 ble det klassifisert som monument historique. Trestatyen fra 1300-tallet ble flyttet i 1904 til kapellet Saint-Guirec like ved og erstattet av en granittkopi av billedhuggeren Hernot fra Lannion.

Oratoriet er viet den bretonske lokalhelgenen Guirec, en følgesvenn av biskop Tugdual. Ugifte kvinner og enker ventet på lavvann for å stikke en nål i neset på trestatuen; hvis nålen ble sittende, trodde de at de ville gifte seg innen året. Skikken, som fortsatt levde på 1800-tallet, videreføres i dag med furunåler eller småstein lagt ved statuens føtter.

Tilgangen til oratoriet avhenger av tidevannet - ved lavvann kan besøkende gå direkte over klippene, mens strukturen ved høyvann blir omgitt av vann. Det er lurt å sjekke tidevannstider og ta med værbestandige klær pluss solide sko.

Kapitélet på den bakre høyre søylen er skåret med et værshornmotiv, en detalj som lett overses blant de fire romanske søylene. Grunnsteinene til høyre ser ut til å stamme fra en gallisk stele fra jernalderen, gjenbrukt i basen av denne middelalderske bygningen.