Opéra de Lille, operahus i Lille, Frankrike

Opéra de Lille er et teater med neoklassisk inspirasjon og en lys beige steinfasade. Fasaden har tre mørke dobbeltdører under tre store buede vinduer mellom høye søyler, to skulpturerte relieffpaneler ved sidene av buene og en skulpturert figur gruppe på taket. Bygningen er av armert betong etter Hennebique-metoden, kledd i stein fra Soignies og Savonnières.

Etter brannen i Théâtre Lequeux i 1903 valgte byen Louis Marie Cordonnier i en konkurranse; i 1907 startet arbeidet på 1 050 betongpæler drevet nesten 5 m ned i en uttørket arm av Deûle. Okkupert uferdig av tyskerne i 1914 bar det innskriften «Théâtre allemand», og en første forestilling ble gitt julen 1915. Etter restaurering åpnet det igjen i 1923.

Navnet minner om Michel-Joseph Lequeux' sal fra 1787, og gaten rue de la Vieille Comédie viser til rådhusets scene som ble ødelagt i 1700. Huset er medlem av Réunion des opéras de France, RESEO og Opera Europa og har siden 1. januar 2008 status som établissement public de coopération culturelle. Sesongen blander opera, ballett og konserter; bygningen står siden 1999 i inventaret over monuments historiques.

Operahuset ligger ved Place du Théâtre og nås via T-banestasjonene Gare Lille-Flandres og Rihour. Hovedinngangen nås via et bredt steintrinn, og bygningen er siden 1999 oppført i inventaret over historiske monumenter. Salens seter er røde, en arv fra den tyske rekvisisjonen i 1914 som fratok Cordonniers prosjekt de blå setene.

Den tyske okkupasjonen i 1914 satte et synlig spor: stolene er røde fordi okkupasjonsstyrkene rekvirerte det blå inventaret Cordonnier hadde planlagt for Théâtre Sébastopol. Bare takrosetten minner om den opprinnelige blå planen. Tyskerne skrev også «Théâtre allemand» på frontonen og ga rundt hundre forestillinger før de dro i september 1918.