Oppidum de Nages, Arkeologisk sted i Nages-et-Solorgues, Frankrike

Oppidum de Nages er en høydebosetning over Nages-et-Solorgues, omkring 15 km vest for Nîmes, omgitt av fire påfølgende ringmurer reist fra 290 f.Kr. til 10 e.Kr. Lange partier av murer av flate steiner, vakt- og forsvarstårn, gater i rutenett, hus, butikker og et fanum er gravd ut og delvis restaurert. De tørrmurte steinmurene har synlige horisontale skift og bøyer og knekker over det ujevne terrenget.

Volkerne, en gallisk stamme, tok oppidum des Castels i bruk omkring 300 f.Kr. og forlot det omkring 50 f.Kr. Fire byggefaser kan påvises, og en del av de fire suksessive ringmurene, datert 290 f.Kr.–10 e.Kr., er gravd frem. Innbyggerne flyttet til Nemausus (Nîmes), som ble regionens romaniserte hovedstad.

Navnet Vaunages er en sammentrekning av "Vallée de Nages", Nages-dalen, en fure ved garrigueplatået omgitt av 200 meter høye åser. Seks oppida ble dominert av det i Nages, og det er her de rikeste arkeologiske funnene i dalen er gjort. Siden 1980 er stedet klassifisert som monument historique.

Stedet ligger på en ås cirka 160 meter over havet nord for landsbyen Nages-et-Solorgues, nås via CD 40 mot Sommières og deretter til venstre mot byen. Fra toppen ses Calvisson, Clarensac, Saint-Dionisy, Caveirac og Boissières. Det kommunale museet i byen stengte i 2023.

Fanum, det galliske tempelet som er gravd ut på stedet, er fra 70 f.Kr., ikke 70 e.Kr., og ble ødelagt av brann tidlig på 100-tallet e.Kr. Brannen markerer at oppidumet ble forlatt, da innbyggerne flyttet til Nemausus (Nîmes). Stedet ble kortvarig gjenbosatt på 200-tallet, da en femte og siste mur omsluttet den nordvestlige delen.