Monument Barrès, De dødes lykt i Vaudémont, Frankrike.

Barrès-monumentet er en de dødes lykt på signal de Vaudémont, det høyeste punktet på Sion-høyden og Lorraine-platået, 540 eller 541 meter over havet. Det står på en trappet plattform: en firkantet base bærer en rund søyle av flere vertikale skaft, og over dem bærer en ring av små søyler et kjegleformet tak med en knopp. Til høyre er en trapp med lave trinn hugget inn i plattformen.

Etter Maurice Barrès' død sent i 1923 ble en offentlig innsamling startet i 1924 av en komité med marskalk Lyautey som ærespresident og prins Charles-Louis de Beauvau-Craon som generalsekretær. Arbeidet begynte i 1927, og monumentet ble innviet 23. september 1928 foran rundt 15 000 mennesker, med taler av Paul Bourget, Raymond Poincaré og Lyautey. Landskapsarkitekten Achille Duchêne tegnet det med dødens lykt i Fenioux som forbilde.

Monumentet er en dødslanterne, en form som tradisjonelt ble tent for de døde, reist til ære for Maurice Barrès, som hyllet Sion-høyden i romanen La Colline inspirée. Formgiveren, landskapsarkitekten Achille Duchêne, tok sterkt inntrykk av dødslanternen i Fenioux. Innvielsen 23. september 1928 samlet rundt 15 000 mennesker, med taler av Paul Bourget, Raymond Poincaré og marskalk Lyautey.

Monumentet nås via en 270 meter lang sikksakk-sti som starter ved kanten av D53, route de la corniche Gaston Canel, som forbinder Sion og Vaudémont langs kammen. Stedet er det høyeste punktet på Lorraine-platået, 540 eller 541 meter, så oppstigningen er kort men ubeskyttet. Monumentet ser ut over en tørr kalksteinseng, et vernet naturområde, som brennes av sol og vind og ble lagt om i 1996.

Monumentet er en de dødes lykt, en form Achille Duchêne i stor grad kopierte fra den i Fenioux. Det står på 540 eller 541 meters høyde, det høyeste punktet på Lorraine-platået. Kalkgrasmarken nedenfor er et vernet naturområde, tørt og ofte svidd av sol og vind, omgjort i 1996.