Montorcier, Slottsruiner i Saint-Jean-Saint-Nicolas, Frankrike

Montorcier er et tidligere herredømme med sete på åsen som nå kalles Frustelle, over Drac-dalen nær Pont-du-Fossé. Bare noen få ruiner er igjen, blant dem en lav mur av grå, uregelmessige steiner lagt uten mørtel som går diagonalt over skråningen, med nedfalte greiner og en stor forvitret trebit foran og grønn vegetasjon mellom steinene.

Det første allodiet i Montorcier går minst tilbake til 973 og omfattet allerede Chabottes, Champoléon og Orcières. 9. september 1303 kjøpte dauphinen av Viennois slottet, og i 1319 ga han et frihetsbrev til innbyggerne i herredømmet. Dauphin Humbert II gjorde det til en praktfull bolig; hans eneste sønn døde der, noe som fikk ham til å selge eiendommene til kongen av Frankrike. Ludvig II, senere Ludvig XI, oppholdt seg ofte der og tillot i 1442 en vanningskanal fra Pont-du-Fossé til Saint-Laurent.

Montorcier er den franske formen av Mons Orsierus, «bjørnefjellet», det gamle navnet på høyden over Drac, nå kalt Frustelle. To sogn delte stedet: Saint-Jean vest for Brudou-bekken og Saint-Nicolas ved slottet. Etter ødeleggelsen i 1692 og religionskrigene ble Saint-Nicolas gjenreist i 1750 i grenda Reynauds; bare panelle står igjen, et åpent klokketårn som tjener dagens kirke.

Ruinene ligger på åsen Frustelle over Drac-dalen nær Pont-du-Fossé i kommunen Saint-Jean-Saint-Nicolas. Man kommer dit til fots; igjen står en lav mur av tørrmurt stein, og foran den ligger falne greiner og en stor, forvitret trebit. Kirken Saint-Nicolas ble gjenoppført i 1750 i grenda Les Reynauds, og på åsen står bare panellen, et åpent klokketårn.

Høyden som bar borgen heter i dag Frustelle, eller Frustel, og har bare noen få ruiner igjen; Montorcier er den franske formen av Mons Orsierus, bjørnefjellet. Herredømmets første allod går minst tilbake til 973 og omfattet allerede Chabottes, Champoléon og Orcières. Fra 1792 til 1796 bar kommunen Saint-Jean-Saint-Nicolas kort navnet Montorcier.