Montlaurès, Arkeologisk monument i Narbonne, Frankrike.

Montlaurès er en oppidum med tørrmurer på en ås noen kilometer nordvest for Narbonne, nær Aude. Den lave, forfalne inngjerdingen er bygd av uregelmessige lysegrå og hvite steiner i grove lag, med en mørk rektangulær åpning til høyre der en del av muren har rast. Gule og oransje lav dekker den blottlagte steinen, og tørt gress vokser i sprekkene.

Bosetningen oppsto på 400-tallet f.Kr. og utviklet seg til et viktig handelssenter før Roma etter hvert absorberte regionen. Disse fasene av bosetning viser hvordan kontrollen over stedet skiftet over tid.

Stedet fungerte som et viktig møtepunkt for ulike samfunn gjennom århundrer, noe keramikk og mynter som viser intensiv utveksling med fjerne kulturer vitner om.

Den beste måten å nå stedet på er til fots via merkede stier som fører oppover skråningen. Bruk komfortable sko og ta med solbeskyttelse avhengig av sesong.

Montlaurès ble gravd ut fra 1899, da H. Rouzaud og E. Pottier åpnet grøfter der; senere fulgte kampanjer av G. Claustres, P. Héléna og Joseph Giry, Y. Solier og C.-A. de Chazelles. Keramikken og myntene fra den iberisk-languedociske kulturen forteller om dem som bodde på høyden.