Église Notre-Dame de Lamourguier, Gotisk kirke i Narbonne, Frankrike

Église Notre-Dame de Lamourguier er en sørgotisk kirke fra 1200-tallet av lyse beige kvaderstein, reist på en lavere grov steinmur med smale åpninger. Høye flate strebepilarer deler veggene; på sørsiden står et firkantet tårn med et femkantet trappetårn, og korets avslutning var forsynt med krenelering. Inne dekkes det brede skipet av et trehvelv på seks murte skillebuer, med rektangulære sidekapeller mellom strebepilarene; den sjukantede apsiden har ribbehvelv.

Kirken omtales allerede i 782, da vitner sverget ed i den under en tvist mellom grev Milon av Narbonne og erkebiskop Daniel. I 1078 eller 1086 ble den et regulært benediktinerpriorat knyttet til Saint-Victor-klosteret i Marseille, under navn som Beata Maria de la Morguia. I 1572 ble det ikke lenger holdt messe der, og i 1602 var det bare tre ordensbrødre igjen; i 1662 presset erkebiskop François Fouquet på for at prioratet skulle slutte seg til Saint-Maur-kongregasjonen, som gjenopprettet det. Kirken ble gjenoppbygd på 1200-tallet og fredet 28. mars 1900.

Navnet Lamourguier kommer trolig fra latinets «Morguia», som ble brukt om prioratet fra 1000-tallet. Fra 1868 oppbevarte kirken huggede blokker, steler, søyler og sarkofager fra Narbonnes revne bymurer; en blokk i skipet bærer ordet «NARBONE». Samlingen ble flyttet til Narbo Via mellom 2017 og 2018.

Kirken ligger ved Place Émile Digeon og er lett tilgjengelig fra Narbonnes sentrum til fots eller med lokal transport. Besøkende bør sjekke åpningstider på forhånd, da tilgangen kan variere avhengig av dag og sesong.

Kirken spilte en politisk rolle i 1871: 24.–31. mars holdt Club de la Révolution til her, hovedkvarteret for sentralkommunen i Narbonne-distriktet under Émile Digeon og Baptiste Limouzy. Plassen foran bygningen bærer i dag Digeons navn.