Palais de la musique et des congrès, Kongressenter og konserthall i bydelen Wacken i Strasbourg, Frankrike

Palais de la musique et des congrès er et kongressenter og en konserthall i bydelen Wacken i Strasbourg, oppført i glass og betong 1973–1975 og rehabilitert og utvidet 2013–2016. Anlegget har tre auditorier – Salle Érasme (1 876 seter), Salle Schweitzer (1 182 seter) og Salle Cassin (515 seter) – samt ti plenarsaler, femten komitésaler og 8 000 m² utstillingsareal. En kilometerlang arkade av femten meter høye stålsøyler kledd i foldet rustfritt stål omslutter komplekset.

I 1962 ga ordfører Pierre Pflimlin Le Corbusier oppdraget med å tegne et musikk- og kongresspalass; arkitekten laget skisser og en tremodell, men døde i 1965 før planene var ferdige. Den sekskantede bygningen, reist i glass og betong fra 1973, ble innviet 16. oktober 1975 med Salle Érasme og 1 876 seter. En nordvestlig fløy tilførte Salle Schweitzer i 1989, og renoveringen av Dietrich/Untertrifaller og Rey-Lucquet & Associés, startet i 2013 og levert i 2016, ga Salle Cassin og en arkade i rustfritt stål.

Orchestre philharmonique de Strasbourg har holdt til her siden åpningen i 1975, og Salle Érasme har 1 876 seter. Anlegget rommer over 300 arrangementer i året, fra konserter til kongresser og midlertidige utstillinger, og kalles lokalt PMC. Renoveringen som ble fullført i 2016, tilførte en arkade i rustfritt stål med femten meter høye søyler rundt bygningen.

Komplekset ligger i bydelen Wacken, ved messeområdet og EU-institusjonene, ikke i sentrum. Trikkelinjene B og E stopper ved Wacken, og busslinje H ved Palais de la Musique et des Congrès. Oppgraderingen 2013–2016 la til en nesten kilometerlang arkade av 15 meter høye, seks tonn tunge stålpilarer kledd i foldet rustfritt stål, som omslutter hele bygningen.

Renoveringen 2013–2016 omkranset komplekset med en nesten kilometerlang arkade av femten meter høye, seks tonn tunge stålpilarer kledd i foldet rustfritt stål. Arkitektene beholdt motivet med likesidede trekanter og 1975-bygningens sekskantform. I desember 2016 ble prosjektet nominert til Mies van der Rohe-prisen 2017.