Pierre aux Moines, Menhir og arkeologisk sted i Clamart, Frankrike

Pierre aux Moines er en 2,20 m høy blokk av Fontainebleau-sandstein i Bois de Clamart, i Meudon-skogen på Clamarts område. Den er 2,10 m bred ved basen og 0,70 m ved toppen, med en tykkelse på 0,55 m ved basen og 0,28 m ved toppen, og er nedgravd 0,25 m i bakken. Den noe flate toppen antas å skyldes århundrer med bruk som knivslipestein. I nærheten ligger andre falne blokker, blant annet en sandsteinshelle på 1,85 m ganger 1,60 m.

To reiste steiner, Pierre aux Moines og Pierre de Chalais, er dokumentert i Meudonskogen; kartet til Nicolas de Fer fra 1708 plasserer Pierre aux Moines ved et kryss som forsvant da avenue Claude-Trébignaud ble anlagt rundt 1960. I 1865 nevnte Eugène Robert ikke lenger Pierre de Chalais, og den synlige blokken regnes i dag som denne steinen, mens den egentlige Pierre aux Moines er forsvunnet. Fredningen i 1895 under navnet Pierre aux Moines festet forvekslingen.

Navnet Pierre aux Moines (Munkesteinen) har festet seg til denne blokken, som nå identifiseres som Pierre de Chalais. På nord-nordøstsiden er en U-formet fure, 26 cm høy og 21 cm bred, tolket som et gravhalsbånd; abbé Breuil mente å se ocelli i den øvre delen, men ingen er synlige i dag.

Steinen står i Bois de Clamart, Clamart-delen av Meudonskogen, i kommunen Clamart (Hauts-de-Seine). Det gamle veikrysset der tidlige kart plasserte den, forsvant da avenue Claude-Trébignaud ble anlagt rundt 1960, så man nærmer seg via skogsstiene i Bois de Clamart og ikke fra den avenyen. Etter en hogst i 1893 ble stedet lettere tilgjengelig.

Steinen som sees i dag er trolig ikke den opprinnelige Pierre aux Moines, men Pierre de Chalais; den ekte steinen er forsvunnet. På Nicolas de Fers kart fra 1708 lå den ved et kryss som rundt 1960 ble borte med avenue Claude-Trébignaud. Fredningen i 1895 festet det feilaktige navnet.