Le Châtelet de Gourzon, Arkeologisk sted i Bayard-sur-Marne, Frankrike

Châtelet de Gourzon er et skogkledd platå på omtrent 24 hektar over Marne-dalen ved Bayard-sur-Marne, omgitt av en uregelmessig voll. Utgravninger siden 1772 har avdekket en gallo-romersk sekundærby tilhørende leukerne: et fanum med en cella på cirka 65 m², hypokaustoppvarmede bad, hus med gårdsplasser og brønner og et håndverkstrøk for pottemakere og smeder. Bare noen få hektar er avdekket; resten ligger under trærne.

Platået var bosatt fra neolittisk tid og bronsealderen, deretter uavbrutt fra jernalderen, da de galliske leukerne gjorde det til et oppidum som kontrollerte Marne-dalen, til tidlig middelalder. I romersk tid dekket en sekundær bosetning på rundt 24 hektar hele platået nær Nasium. Fra 1772 til 1774 gravde Pierre-Clément Grignon der metodisk, etter forundersøkelser og med detaljerte rapporter, finansiert av Ludvig XV: Frankrikes første statsstøttede utgravninger.

Navnet Gourzon lever videre i grenda ved foten av platået, mens det graverte kartet fra 1700-tallet kaller stedet «Montagne de Chatelet» og fører opp «R. Ruine artificielle» i tegnforklaringen. Leukernes galliske oppidum, nær remernes og lingonernes områder, var etter myntfunnene å dømme et handelssenter som kontrollerte ferdselen i Marnedalen.

Platået er skogkledd og de utgravde restene er stort sett gjengrodd, så få bygninger er synlige. Tydeligst er det restaurerte utløpet fra det romerske vannanlegget langs veien mot Nasium, fredet som monument historique i 1883. Platået er bare tilgjengelig via to punkter, i vest og øst. En Lidar-undersøkelse pågår, så deler kan være stengt.

Vannanlegget øst for bosetningen, langs veien mot Nasium, ble lenge beskrevet som en akvedukt; nyere forskning viser at det er en qanat, en underjordisk kanal som henter grunnvann, med servicesjakter hver 6,21 meter. Det sterkt restaurerte utløpet er fortsatt synlig, og restene ble fredet som monument historique i 1883.