Weeping angel, Marmorstatue i Amiens, Frankrike

Den Gråtende engelen er en marmorputto på gravmonumentet til kannik Guilain Lucas i Amiens-katedralen, hogd av Nicolas Blasset i 1636. Han sitter med kryssede ben, støtter høyre albue på en hodeskalle og høyre hånd mot det skråstilte hodet, mens venstre hånd holder en nedovervendt fakkel; øynene er lukket og munnen åpen i et gråtende uttrykk.

Den gråtende engelen ble hogd i 1636 av Nicolas Blasset, en billedhugger fra Amiens som arbeidet for katedralen fra 1630 til 1659. Den pryder gravmonumentet til kanniken Guilain Lucas de Genville, kongens kapellan og grunnlegger av en skole for foreldreløse, som døde 18. august 1628. Ifølge tradisjonen var engelen ikke med i den opprinnelige planen; en pengetvist med domkapitlet fikk Blasset til å legge den til mot betaling.

Engelen står mellom den knelende kanniken Guilain Lucas og en madonna med barn og symboliserer sorgen til de foreldreløse ved École des enfants bleus, veldedighetsskolen kanniken grunnla. Fra 1600-tallet beundret innbyggerne i Amiens denne puttoen som sto lavere og dermed nærmere dem enn de to vingeløse kjerubene på gavlen. På 1800-tallet lot lokale notabiliteter sette kopier på sine egne graver; Christine Debrie registrerte sju på gravplassen La Madeleine i Amiens og én i Saint-Aignan i Grivesnes.

Skulpturen står i korgangen i Amiens-katedralen, bak høyalteret og vendt mot inngangen til den aksiale kapellen, over kardinal de La Granges liggende figur. Se etter den i øvre del av Guilain Lucas' gravmonument, som er lagt over to eldre graver. En gipskopi står i nordre tverrskip i kirken i Bovelles, og en kopi fra 1874 av Gédéon de Forceville pryder Blasset-monumentet på rundkjøringen ved place du Maréchal-Joffre.

Engelen var ikke en del av den opprinnelige planen: ifølge tradisjonen la Nicolas Blasset den til mot betaling etter en tvist med domkapitlet. De to andre kjerubene på frontonet mangler vinger; bare denne figuren, plassert lavere og nærmere besøkende, vakte beundring allerede på 1600-tallet.