Hôtel de Salm-Dyck, Klassisk privat herskapshus i Paris 7. arrondissement, Frankrike

Hôtel de Salm-Dyck i 97 rue du Bac er en fleretasjes steinbygning med to fløyer som møtes i en buet midtrisalitt. Venstre fløy har et grått skifermansardtak med takvinduer; høyre fløys høye rektangulære vinduer er flankert av lyse vinduslemmer og, i de øvre etasjene, av et lavt svart smijernsrekkverk. Midtrisalitten har store buede vinduer, og inngangen er en høy svart dobbeltdør med paneler dekorert med relieffvolutter og et halvsirkelformet overvindu med en oval medaljong.

Bygningen ble oppført i 1722 for Pierre Henry Lemaître, eier av Château du Marais, muligens av arkitekten François Debias-Aubry, og ble i 1726 overdratt til maréchale-duchesse de Gramont, født Marie Christine de Noailles, som der giftet bort datteren sin med duc de Ruffec, Saint-Simons eldste sønn. I 1809 kjøpte greve Joseph de Salm-Reifferscheidt-Dyck den og lot første etasje innrede i empirestil omkring 1810 ved arkitekt Antoine Vaudoyer og maler Jean-Jacques Lagrenée. Siden 25. mai 1982 er den fredet som monument historique.

Navnet Salm-Dyck kommer fra grev Joseph de Salm-Reifferscheidt-Dyck, som kjøpte huset i 1809 og ble utnevnt til fyrste av Salm i 1816. Hans kone Constance de Théis holdt litterær salong her. Rommene i første etasje, innredet rundt 1810 i empirstil av Antoine Vaudoyer og Jean-Jacques Lagrenée, er fredet som monument historique.

Hôtel de Salm-Dyck ligger i rue du Bac 97 i 7. arrondissement; nærmeste T-banestasjon er Rue du Bac. Det er en privat herregård, så interiøret er ikke åpent som museum og det tilbys ikke faste omvisninger. Fra gaten sees den utskårne dobbeltdøren og skiltet «JOUR ET NUIT».

Bygningen ble lenge kalt hôtel de Ségur etter vicomte de Ségur som eide den under revolusjonen. Navnet endret seg med grev Joseph de Salm-Reifferscheidt-Dyck, som kjøpte den i 1809 og ble utnevnt til fyrste av Salm i 1816. De to skiltene ved døren lyder «97» og «JOUR ET NUIT».