Glacière de Pradelles-Cabardès, Ishus i Pradelles-Cabardès, Frankrike

Glacière de Pradelles-Cabardès er en halvt nedgravd sylindrisk grop med 8–10 meters diameter og tilsvarende dybde, kledd med en steinmur som rager 2–3 meter over bakken. Et saltak av skifer hviler på steinbuer og en trekonstruksjon, og to dører i bakkenivå ble brukt hver for seg til å fylle på snø og ta ut is. En liten kanal i bunnen ledet bort smeltevann.

Ishuset oppstod på 1840-tallet da Pierre Piquemol startet isproduksjon i området i 1849. Hans familie og andre landsbyboere utvidet virksomheten og etablerte flere lagringsanlegg innen 1859, og is ble transportert til nærliggende lavlandsområder og byer som Toulouse og Bordeaux.

Hver vinter ble snø fra fonner stappet ned i gropen med en treskive på skaft og dekket med omtrent en meter bøkeløv, som ble regnet som råtefritt. Om sommeren ble snøen presset i sylindriske former til 50 kilos isblokker, pakket inn i jute stoff kalt bourra, foret med bøkeløv og sydd i de fire hjørnene.

En merket tursti starter ved innsjøen i utkanten av Pradelles-Cabardès og passerer flere iskjellere, som nås til fots langs stien. Steinmuren i hver grop rager 2–3 m over bakken, og taket hviler på steinbuer og et trestillas. Snøen ble fylt inn gjennom én dør i bakkenivå og isen tatt ut gjennom den andre.

Isblokkene veide rundt 50 kilogram og ble pakket inn i jute stoff kalt bourra før de ble distribuert via hestekjerre til butikker og hjem i regionen. Denne transportmetoden gjorde at en hel handel kunne blomstre inntil jernbanene kom.