Grand Temple, Protestantisk kirkebygg i Nîmes, Frankrike

Grand Temple er et protestantisk gudshus i boulevard Amiral-Courbet 23 i Nîmes, reist mellom 1714 og 1736 som kirke for et dominikanerkloster. Den lyse steinfasaden er barokk, med en mørk dobbeltdør under et utskåret våpenskjold, pilastre og et høyt vindu med små ruter. Inne er det en sal med tønnehvelv, søyler, rødbrune trebenker, en prekestol og et pipeorgel i mørkt treskap.

Bygningen ble reist som kirke for et dominikanerkonvent mellom 1714 og 1736. Under revolusjonen forlot dominikanerne den; den nedlagte kirken ble leid av protestanter og innviet av pastor Paul Rabaut. I 1803 ble den offisielt tildelt den reformerte gudstjenesten og fikk navnet Grand Temple; i 1821 ble det bygget et orgel.

Navnet Grand Temple ble tatt i bruk i 1803, da den tidligere dominikanerkirken offisielt ble tildelt den reformerte gudstjenesten etter innvielsen av pastor Paul Rabaut. Bak inngangen bærer to svarte marmorplater dekalogen og «sammendraget av loven», den eneste utsmykningen i denne enkle languedociske bønnesalen.

Bygningen ligger i byens sentrum og er lett å nå til fots fra viktige landemerker og offentlige rom. Besøkende bør forvente begrenset tilgang utenom gudstjenestetider, og stille og respektfull oppførsel settes pris på når man er inne.

Pipeorgelen ble bygget i 1821, atten år etter at bygningen i 1803 offisielt ble tildelt den reformerte gudstjenesten. Den står innerst i salen over en trebalustrade, med sølvfargede metallpiper i et mørkt trekabinett, rett over prekestolen og de to buede tredørene.