Forêt de Quénécan, Skogsområde i Morbihan og Côtes-d'Armor, Frankrike.

Forêt de Quénécan er et 3 700 hektar stort skogsområde med eiker, bøker, kastanjer og kristtorn samt strandfuru, furu, sitkagran, douglasgran og barlind ved grensen mellom Morbihan og Côtes-d'Armor. En jordsti dekket av tørre brune løv går gjennom det, forbi en tykk stamme med grågrønn bark og eføy ved basis og tette mørkegrønne busker. Om vinteren huser det nesten 70 hekkende fuglearter.

Skogen beskrives i 1847 av François-Marie Cayot Délandre, som noterer at den dekket omtrent halvparten av Sainte-Brigitte og strakte seg over Perret, Lescouët, Caurel, Saint-Aignan, Cléguérec, Séglien og Silfiac. I 2007 ble skogen, Poulancre-dalen, Liscuis-heiene og Daoulas-juvet utpekt til et særlig bevaringsområde under Natura 2000, i fem atskilte enheter på til sammen 922 hektar.

Skogen kalles «lille Bretagne-Sveits». Navnet kan komme fra bretonsk kenec'h, «høyde», og gwen, «hvit», etter klippene som glinser i solen. I 1847 skrev François-Marie Cayot-Délandre ned et lokalt sagn: klippene ved Breil du Chêne skal ha blitt lagt der av djevelens bestemor, som bar dem i forkleet.

Skogen har merkede stier som lar besøkende orientere seg og utforske ulike deler av skogen. Fra vår til høst er forholdene best for gåing og sikten er bedre gjennom hele dagen.

Skogens høyeste punkt er Breuil du Chêne i sør, 289 meter over havet, markert med et kors. I 1847 beskrev François-Marie Cayot-Délandre stedet med enorme stabler av grauwacke-blokker og gjengav legenden om at djevelens bestemor bar steinene dit i forkleet.