Gare de Rouen-Rive-Droite, Jernbanestasjon i Rouen, Frankrike

Stasjonen Rouen-Rive-Droite ligger ved kanten av skjæringen der sporene går, mellom Beauvoisine- og Saint-Maur-tunnelene. Reisebygningen i sen jugendstil er i synlig armert betong og har en lys steinfasade med høye, midtstolpedelte vinduer under en bred glassbue, og et 37 meter høyt klokketårn med grønn kobberkuppel. Inne fører en høy hvelvet hall med mørke bjelker og kremfargede ribber til tre gangbroer over plattformene.

I 1847 åpnet en passasjerstasjon i rue Verte, tegnet av den britiske arkitekten William Tite på karmelittenes tidligere hager. Den ble for liten og ble fra 1913 bygget om av arkitekten Adolphe Dervaux, i armert betong fra kontoret Pelnard Considère Caquot. Første verdenskrig forsinket arbeidet til 1928, da president Gaston Doumergue innviet bygningen i sen jugendstil, fredet som monument historique i 1975.

Stasjonen het først Rue Verte etter gaten den ligger ved, og kalles nå Rouen-Rive-Droite med henvisning til beliggenheten på Seines høyre bredd. I 1967 malte Robert Savary to fresker i ventehallen: den ene viser gamle Rouen, den andre byens havn; mellom dem henger en plate til minne om jernbanearbeidere som døde under andre verdenskrig.

Stasjonen ligger i en skjæring mellom Beauvoisine- og Saint-Maurtunnelen, noe som begrenser plattformlengdene; den lengste måler 311 m. Bygningen ligger øverst i rue Jeanne-d'Arc, og en underjordisk trikkeholdeplass, Gare-Rue Verte, kobles til stasjonen. Tre parallelle gangbroer forbinder bygningen med plattformene.

Bygningen fra 1928 er et senjugendverk av arkitekten Adolphe Dervaux, med skulptur bestilt av Camille Lefèvre og en synlig armert betongkonstruksjon fra kontoret Pelnard-Considère-Caquot. Klokketårnet er 37 meter høyt. Den første stasjonen ved rue Verte fra 1847 ble tegnet av den britiske arkitekten William Tite.