Dent de Moirans, Fjelltopp i Isère, Frankrike

Dent de Moirans er en kalksteinstopp på 988 meter i kommunene Saint-Quentin-sur-Isère, Montaud og Veurey-Voroize. Den øvre fjellmassen viser horisontale lag og vertikale sprekker i lysegrått, med tett vegetasjon på venstre skulder og en andre fjellrygg til høyre. Den rager over Isère-dalen og bec de l'Échaillon, 400 meter lavere i nord.

Dent de Moirans hører til Ratz-antiklinalen, en av de sørligste antiklinalene i Jura-området, som også omfatter bec de l'Échaillon og Grand-Ratz-platået. Den koffertformede strukturen ligner mer på Jura-antiklinalene enn på de alpine, og den regnes derfor til Jura-massivet. Isères gjennombrudd har i stor grad erodert denne antiklinalen mellom dent og Grand-Ratz-platået. Toppen består av urgonkalkstein fra valanginium som ligger på kalkholdige mergler fra barremium.

Navnet «dent» (tann) viser til den taggete profilen toppen har sett fra Isère-dalen, over bec de l'Échaillon som ligger 400 m lavere i nord. Fjellet er det høyeste punktet i den nedre delen av Isère-gjennombruddet og ligger i kommunene Saint-Quentin-sur-Isère, Montaud og Veurey-Voroize.

Toppen ligger på grunnen til Saint-Quentin-sur-Isère, Montaud og Veurey-Voroize over Isère-dalen. Bec de l'Échaillon ligger omtrent 400 meter lavere og nord for toppen; Montaud-platået og Vercors-toppene ligger i sørvest. Start fra disse landsbyene og regn med skyer på den øvre kalksteinen.

Dent de Moirans hører geografisk til Vercors, men geologisk til Jura: den er den sørligste antiklinalen i Jura-området, Ratz-antiklinalen, som også omfatter bec de l'Échaillon og Grand-Ratz-platået. Isères gjennombrudd har erodert bort det meste av antiklinalen mellom dent og platået. Toppen består av urgonkalkstein fra valanginium som ligger på kalkholdige mergler fra barremium.