Fort Suzac, Militær festning i Saint-Georges-de-Didonne, Frankrike

Fort Suzac er et militært festningskompleks på Pointe de Suzac i Saint-Georges-de-Didonne. Betongkasemattene, bygget fra 1942 av Organisation Todt, omfatter en massiv blokk med rundet kuppeltak og en rusten metallbjelke med innskriften «A.F. 1917» over en mørk åpning. Et kasemattert kruttmagasin fra 1882 står fortsatt, og eføy klatrer på en vegg.

Kystforsvar fantes her allerede på 1600-tallet og ble forsterket under Napoleon I, som beordret et modelltårn type 1811 med tolv kanoner. I 1846 ble det bygget et krenelert vakt hus, og midler bevilget i 1877 og 1878 finansierte nye batterier og et kasemattert kruttlager reist i 1882, som fortsatt står. Fra august 1942 bygde Organisation Todt om stedet for Atlanterhavsvollen med åtte betongkasematter; garnisonen overga seg 15. april 1945.

Navnet kommer fra pointe de Suzac, odden fortet skulle forsvare. Etter tiår med forfall og bjørnebær ble en bunker gjort om til bolig og er fortsatt synlig. Siden 1990-tallet forklarer merkede stier og skilt anlegget, og noen kasematter kan besøkes.

Adgang til noen bunkere er mulig, men stedet er farlig: klippen ved pointe de Suzac blir spist av hav og vind, så hold avstand fra kanten. På 1990-tallet ble det anlagt stier og informasjonsskilt om fortet. Én bunker ble bygget om til bolig og er fortsatt synlig.

Murene bærer synlige spor av luftbombardement i april 1945, da fortet var en del av Atlantikvollens forsvarsystem. Disse skadene er bevart og dokumenterer den intense bombekampanjen mot kystforsvar nær krigens slutt.