Forges de Dampierre-sur-Blévy, Historisk jernverk i Maillebois, Frankrike

Forges de Dampierre-sur-Blévy er et jernverk ved Blaise med to tvillingmasovner i samme bygning, hver med åttekantet skorstein. Bevart er smedmesterens hus, kull- og støpehallene, belgbyggene og skriverens bolig, ved en dam på 17 hektar.

Jernvirksomheten i Dampierre-sur-Blévy er dokumentert fra 1487, da François Courseuilles kjøpte halvparten av en ovn under demningen til dammen. Familien Courseuilles solgte smien i 1669 til Henri Jules de Bourbon-Condé, hertug av Enghien, som hadde kjøpt skogen Senonches i 1667. Colbert lot støpe kanoner til den kongelige marinen her, og i 1688 støpejernsrør til Eure-kanalen, som ble ført tilbake i 1705 for å smeltes om.

Smedmesterens hus er den eneste bygningen som ble bevart da området ble gjort om til en fritidseiendom tidlig på 1900-tallet; verkstedene og masovnene rundt ble revet. Stedet er knyttet til familien de Courseuilles, der flere medlemmer ble gravlagt i kirken i Dampierre på 1600-tallet, før smiene ble solgt i 1669 til Henri Jules de Bourbon-Condé, hertug av Enghien.

Restene ligger bak demningen til det 17 hektar store tjernet ved Blaise, med den doble masovnen, kullhallen og støpehallen samlet nær smimesterens hus. Bakken mellom bygningene er gress og ujevn stein; sett av tid til hele runden. Stedet er et friluftsmonument uten merket besøksrute.

I 1688 støpte tvillingovnene støpejernsrør med 48 cm diameter og 1 m lengde til Canal de l'Eure; da arbeidene ble forlatt, ble rørene ført tilbake i 1705 for å smeltes om. Samme jernverk leverte også kanonkuler til Rouen, Le Havre og Saint-Malo.