Côte d'Amour, badeby på den franske atlanterhavskysten

Côte d'Amour er en kyststrekning i departementet Loire-Atlantique som går fra Traict de Pen Bé til Loires munning ved Saint-Nazaire. Kjernen er stranden i La Baule, som danner bunnen av Baie du Pouliguen og strekker seg over Pornichet, La Baule-Escoublac og Le Pouliguen. Vest for Pointe de Penchâteau kalles kysten Côte sauvage frem til Le Croisic.

Fram til 1800-tallet hadde kysten to fiskehavner, Pornichet og Le Pouliguen, skilt av en sandbanke kalt La Bôle; saltutvinning og tangsamling avtok rundt 1700-tallet. Jernbanen fra Saint-Nazaire nådde Pornichet i 1879 gjennom ingeniøren Antoine de la Perrière, og arkitekten Georges Lafont planla La Bôle, som i 1887 skiftet navn til La Baule-Escoublac. I 1911 ba ukeavisen La Mouette leserne navngi kysten; resultatet kom 5. juli 1913, og côte d'Amour vant med 361 stemmer mot 163 for côte de Saphir.

Navnet kommer fra en konkurranse som La Baule-ukebladet La Mouette lyste ut i 1911; resultatet kom 5. juli 1913 og Côte d'Amour vant med 361 stemmer mot 163 for Côte de Saphir. Navnet begynte først å dukke opp på postkort i 1918, og suksessen forble begrenset fordi grensene var uklare og innbyggerne vanskelig tok det i bruk. Hvert lokalsamfunn har et ukentlig marked, og festivalen i Le Pouliguen samler i juli over 300 musikere og utøvere.

Den beste tiden å besøke er fra mai til september når været er mildt og strandpromenadene er aktive. De ulike byene er lett tilgjengelige med buss eller bil og passer både for dagsturer og lengre opphold.

Navnet ble valgt av leserne av La Baule-ukebladet La Mouette i en avstemning som startet i 1911; resultatet kom 5. juli 1913, med 361 stemmer for côte d'Amour mot 163 for côte de Saphir. Betegnelsen begynte først å dukke opp på postkort i 1918 og festet seg langsomt fordi grensene var uklare.