Cenotaph of Baudelaire, kenotaf på Montparnasse kirkegård, Paris, Frankrike

Baudelaires kenotaf er et skulpturmonument av José de Charmoy, lent mot muren som skiller kirkegårdens vestre del fra rue Émile-Richard, mellom 26. og 27. avdeling ved tverrgangens østre ende. Den steinfigurerte dikteren med hodet i hendene reiser seg foran en høy ornamentikk som går over i muren.

En offentlig innsamling som Léon Deschamps startet i La Plume 1. august 1892, tjuefem år etter Baudelaires død, finansierte monumentet. Kritikeren Ferdinand Brunetière angrep prosjektet i Revue des Deux Mondes i september og mente Baudelaires verk var usunt; striden forsinket det med ti år. Auguste Rodin hadde forpliktet seg til å lage skulpturen, men José de Charmoy utførte og donerte den; den ble avduket 26. oktober 1902. I 2023 ble den registrert som monument historique.

Den offentlige innsamlingen ble startet i La Plume 1. august 1892 av Léon Deschamps, 25 år etter Baudelaires død, og komiteen omfattet blant andre Stéphane Mallarmé, Paul Verlaine, Émile Zola og Algernon Swinburne. Kritikeren Ferdinand Brunetière angrep prosjektet i Revue des Deux Mondes og mente Baudelaires verk var usunt. Innvielsen 26. oktober 1902 ble ledet av Armand Dayot, med Marguerite Moreno og Clovis Hugues.

Minnesmerket ligger inne på kirkegården blant andre graver, så besøkende bør kle seg respektfullt og bevege seg stille i området. Morgenbesøk fungerer best når folkemengdene er mindre og naturlig lys gjør de utskårne detaljene lettere å se.

En kenotaf er en tom grav, noe som betyr at Baudelaire ikke faktisk er begravd på dette stedet, men hviler et annet sted på kirkegården. Dette valget understreker den kunstneriske æren som gis poeten, atskilt fra hans faktiske siste hvilested.