Cularo, Arkeologisk sted i Grenoble, Frankrike.

Cularo er den galliske bosetningen som ble til Grenoble. Synlige rester er partier av en forsvarsmur reist i 286–292 under Diokletian og Maximian, av grove grå og beige steiner i mørtel, med mose og små planter i fogene og en avrundet, ujevn overkant. En bueåpning gjennom muren er stengt av et svart metallgjerde med loddrette spiler; bak dekkes en pusset flate delvis av klatrebergflette.

På 200-tallet beordret de romerske keiserne Diocletian og Maximianus byggingen av forsvarsmurer for å beskytte bosetningen mot barbariske invasjoner. Denne festningen ble en viktig del av imperiets strategi mot trusler utenfra.

Navnet Cularo kommer fra gallisk og betydde trolig en „gresskarmark“; i Dauphiné-dialekten lever ordet videre som courla. Innbyggerne tilhørte allobrogerne, ved grensen mot vocontiernes område: den som krysset Isère, kom inn i et annet territorium.

Det arkeologiske museet i Grenoble viser de viktigste gjenstandene og dokumentasjonen fra utgravningene på stedet. Det er det viktigste stedet der besøkende kan se funnene og lære om det arkeologiske arbeidet som er gjort her.

Festningsmurene ble bygget med materiale fra tidligere strukturer, inkludert gravmonumenter og gjenvunnet stein fra tidligere perioder. Disse murene nådde tykkelser på fire til fem meter og viser hvordan romerne resirkulerte eldre materialer til ny konstruksjon.