Château de Valgenceuse, Slott og park i Senlis, Frankrike

Château de Valgenceuse er en nyklassisistisk bygning med én hovedfløy kronet av en sentral fronton, der fasaden er rytmisert av nisjer med helfigursstatuer og byster. To små fløyer stikker litt ut på vestsiden og forbindes av en stor terrasse med balustrade. Terrassen med balustrade, en gudinnestatue og trapper fører ned mot et vannspeil som er gravd ut ved Nonette; en buksbomlund fra 1600-tallet med kolonnade, søyleboller og et ishus formet som en kunstig ruin omgir den.

En dekan ved Saint-Frambourg-kapittelet kjøpte eiendommen i 1396 og ga den til kapittelet, som solgte den i 1582. Jean og Louis Crochet anla den første parken og gravde vannspeilet i Nonettes elveleie rundt 1620; Lebel fullførte arbeidet etter 1656. Slottet ble gjenoppbygd i nyklassisistisk stil på slutten av 1700-tallet, og i 1964 skar motorveien A1 av den østlige enden av parken.

På 1800-tallet holdt Louise-Célina de Junquières (1806–1875), gjennom ekteskap markise de Giac, en litterær salong i slottet og parken: hun tok imot Alfred de Vigny, Gérard de Nerval, en stor beundrer som nevner henne i sine skrifter, og deretter Alexandre Dumas og Alexandre Dumas den yngre, som legger novellen Césarine til eiendommen. Orangeriet ble da brukt som teater.

Eiendommen er privat og ligger ved elven Nonette i Senlis; hagene er ikke åpne for fri ferdsel, så adgang forutsetter en avtale med eierne på forhånd. Siden 1964 skjærer motorveien A1 gjennom parkens østre ende, og slottet, orangeriet og terrassen er vernet som monument historique.

Slottets yttervegger inneholder spesialiserte nisjer som var spesialbygde for å vise klassiske statuer og byster. Disse skårne fordypningene gjør at bygningen selv blir et galleri for skulptur.