Domaine de Grammont, Slott i Montpellier, Frankrike

Domaine de Grammont er et 90 hektar stort gods øst for Montpellier, på Lez' venstre bredd ved grensen til Saint-Aunès. Slottet har en lys, flekkete steinfasade med en portiko på fire søyler og jernbalustrade over midtpartiet, en steinfløy med skifertak og en dobbel steintrapp som fører ned mot forgrunnen. Av grandmontanernes priorat står bare kapittelsalen igjen.

I 1174 slo grandmontanerne seg ned på en eiendom som lå under katedralkapitlet i Maguelone og grunnla prioratet Notre-Dame-de-Montaubérou; kapellet ble bygget rundt 1180 og apsiden gjort om i 1225. Pave Johannes XXII opphøyde det til priorat for 17 ordensfolk og knyttet tre små klostre til det. Delvis ødelagt under religionskrigene ble det i 1701 gitt til seminaret i Montpellier og solgt som nasjonal eiendom i 1790. General Charles de Frégeville eide det 1796–1821, deretter svigersønnen Ambroise-Jacques Bricogne; vestfløyen ble gjenoppbygd i første fjerdedel av 1800-tallet.

Kapellet på eiendommen, Sainte-Philothée, brukes til gresk-ortodoks gudstjeneste under Frankrikes gresk-ortodokse metropolittdømme, tilknyttet patriarkatet i Konstantinopel. Det ble gjenoppført 1895–1897 av arkitekten Pierre Arribat, med skulpturer av Auguste Baussan og glassmalerier av Louis-Charles-Marie Champigneulle.

Byen Montpellier forvalter nå eiendommen og gjør den tilgjengelig for offentlige arrangementer og rekreasjon. Besøkende bør merke seg at enkelte områder kan være reservert for private anledninger som bryllup.

På det høyeste punktet av trimløypa i furuskogen står Hécate et Cerbère, et marmorverk fra 1866 av billedhuggeren Marcello. Det ble bestilt av Napoleon III, ble noen år i Paris før det i 1889 ble tildelt Montpellier, sto på Promenade du Peyrou, ble flyttet til Celleneuve i 1956 og satt opp her igjen i 1986, lemlestet men synlig.