Saint-François Convent in Nice, Middelaldersk kirke og tårn i Nices gamle by, Frankrike

Saint-François kloster er et tidligere fransiskanerkloster i Nices gamle by, der bare rester er igjen: klokketårnet, koret og den østlige sidefasaden til den tidligere kirken, registrert som monument historique i 1993. Tårnet står ved rue de la Tour og place Saint-François ved foten av slottshøyden.

Fransiskanerne slo seg ned i Nice i 1239 og flyttet etter 1250 til foten av slottshøyden, da mølleren Augier Badat 17. november 1250 skjenket dem et stykke land. Klosteret ble skadet under beleiringene av Nice, særlig i 1705–1706, og etter 1792 ble det gjort om til vaktstue, domstoler og kontor for sunnhetsmagistraten. Klokketårnet ble gjenoppbygd fra 1836 til 1841 etter planer av arkitekt Joseph Vernier, med stein fra Bon Voyage-steinsbruddet og et ur av Auguste Davin.

Kirken var først viet til Det hellige kors og fikk navnet etter Frans av Assisi etter arbeidene i 1483. I 1477 reiste broder Louis Terrini et kors på klosterets kirkegård, der Place Saint-François ligger i dag; det kalles Cimiez-korset. Anlegget er fredet som monument historique siden 23. juni 1993.

Bare klokketårnet, koret og den østlige sidefasaden av den gamle kirken er bevart; de ble fredet som monument historique ved vedtak 23. juni 1993. De ligger i hjørnet av rue de la Tour og place Saint-François i gamlebyen i Nice. Restene ses fra gatene rundt, så legg besøket inn som en kort stopp på en rusletur i den gamle bydelen, ikke som en klatretur opp i tårnet.

I kirken holdt en isfabrikk til i første etasje, senere byens renholdsvesen, og i andre etasje en kino og deretter et dansegulv. Klosteret ble kjøpt på auksjon i 1798 for 343 000 franc av Jean-Louis Truchi og Joseph Pollan, og ble senere Hôtel de l'Aigle d'Or. Klokketårnet forble byens eiendom for å få et ur.