Col de Panissars, Fjellovergang og arkeologisk sted ved grensen mellom Frankrike og Spania

Col de Panissars er en fjellovergang på 325 moh. ved den vestlige enden av Albera-massivet, ved grensen mellom Le Perthus og La Jonquera, rett vest for åsen med Fort de Bellegarde. På passet ligger ruinene av benediktinerprioratet Santa Maria de Panissars, bygget over en stor romersk konstruksjon som er identifisert som Mansio Summum Pyrenaeum, og en fransk militærkirkegård. På den skogkledde ryggen ovenfor står et høyt firkantet steintårn.

Passet var en overgang allerede i forhistorien og bandt senere sammen de romerske veiene Via Domitia og Via Augusta på et sted kalt Summum Pyrenaeum. Pompeius reiste trofeet sitt der etter seieren i Hispania; restene ble gjenoppdaget i 1983. 30. september og 1. oktober 1285 knuste hæren til Peter den store av Aragon her hæren til Filip III av Frankrike, og det aragonesiske korstoget tok slutt; Filip døde noen dager senere i Perpignan.

Navnet Panissars kommer fra latinets panis, brød, fordi reisende fant mat ved passet. På 1000-tallet ble det bygget et benediktinerpriorat viet jomfru Maria her, på veien mot Santiago de Compostela; ruinene ligger ved siden av det romerske anlegget. Det gamle tolltårnet, tour des burots, står fortsatt ved passet.

Passet ligger mellom Le Perthus og La Jonquera, rett vest for og nedenfor høyden med Fort de Bellegarde; siden riksveien og motorveien går over nabopasset Perthus, kommer man seg hit til fots. De romerske restene og den pyramideformede grensessteinen nr. 567 fra 1764 står omtrent 250 m vest for passet, nær reservoaret og Panissars skanse.

Utgravninger har avdekket fragmenter av et romersk monument reist av en antikk militær kommandant som lå skjult i århundrer. Oppdagelsen avslører hvor avgjørende denne fjellpassasjen var for militær kontroll i antikken.