Château de Blanquefort, Slottsruin i Blanquefort, Frankrike.

Château de Blanquefort er en ruinert festning 1 km sør for Blanquefort i Gironde. Den eldste delen er et rektangulært romansk kjerntårn fra 1000-tallet av små bruddstein, 18 ganger 11 meter. På slutten av 1200-tallet ble seks runde tårn lagt til og dannet en sammenhengende vollgang, og en steinringmur erstattet trepalissaden. To brutte runde tårn og et taggete murfragment står igjen.

På 1000-tallet ble det bygget et steintårn, den eldste dokumenterte steinborgen i Gironde. Familien de Blanquefort døde ut rundt 1250, og kongene av England kjøpte borgen i 1254 og 1270. Edvard II overga herredømmet i juni 1308 til Bertrand II de Got, nevø av pave Klemens V; gjennom arv gikk det i 1325 til Aymeri de Durfort. Etter Fronde lot Mazarin rive kreneleringen, og borgen ble forlatt etter en brann i andre halvdel av 1600-tallet.

Festningen gjenspeiler middelaldersk militær design gjennom sin kombinasjon av tidlige steinfundamenter og tårn som senere ble modifisert for å forsvare mot kanoner. Besøkende kan følge disse ulike byggefasene ved å observere det varierte steinarbeidet og strukturelementene på stedet.

Ruinene kan sees fra utsiden langs de omkringliggende områdene, med tilgang via Rue de la Forteresse i sentrum. Det anbefales å sjekke på forhånd for gjeldende forhold eller eventuelle tilgangsbegrensninger før besøk.

Navnet på borgen og bygda kommer fra «Blanqua fortis», den hvite festningen, trolig etter den lyse kalksteinen i murene blant myrene, i en tid da selv kirkene ennå var av tre. Utgravninger har også funnet romerske tegulae i grunnmuren og to mynter fra Konstantin den store.