Château de Bainville-aux-Miroirs, Slottsruin i Bainville-aux-Miroirs, Frankrike

Château de Bainville-aux-Miroirs er en middelaldersk festningsruin på en klippeodde over Mosel. Bevart er et kjerntårn redusert til en 26 meter høy steinnål med brustne kanter; noen meter under toppen sees anslaget til et ribbehvelv i en sal i tredje etasje. En lavere ruinmasse har en stor halvsirkelbue, og en støttemur som bar en ringmur er også bevart.

Slottet ble bygget rundt 1263 av greve Henrik I av Vaudémont, mens krøniken fra Moyenmoutier oppgir 1261, under konflikter mellom greven, hertugen av Lothringen og biskopen av Metz. I 1268 anerkjente en avtale med klosteret Saint-Evre festningen. Lothringske tropper ødela den i 1468, og etter 1477 forbød hertugen all gjenoppbygging; stedet ble deretter brukt som steinbrudd til begynnelsen av 1900-tallet.

Slottet, kirken og benediktinerprioratet lå tett sammen, og arkivene bevarer mange tvister om rettigheter og jord mellom dem. Prioratet fulgte Sankt Gorzes regel og hørte til klosteret Saint-Evre i Toul, som lenge beholdt retten til å utnevne sognepresten. Etter at munkene forlot stedet på 1600-tallet, solgte presteskapet i Toul godset, som ble drevet videre som gård.

Ruinene ligger på en klippeutstikker over Mosel, borte fra dagens by, ved kirken og kirkegården. En trapp fører opp til kirkegården; graven som skilte borgen fra kirkegården er bevart som hage til venstre for trappen. Kjernetårnets base er forsterket ved nyere arbeider; det lille rommet under steinnålen har tilfylt inngang.

Laboratorietester med karbon-14-datering avslørte at tårnet gjennomgikk modifikasjoner i løpet av 1400-tallet, kort før den endelige ødeleggelsen. Dette tyder på at stedet ble aktivt oppdatert selv om truslene økte.