Château de la Beuvrière, Slott i Grez-Neuville, Frankrike.

Château de la Beuvrière er et 1800-tallsslott i Grez-Neuville i Maine-et-Loire, oppført rundt 1867 på stedet for et eldre slott som ble revet i 1864. Den lysegrå steinfasaden rammes inn av to paviljonger og flankeres av to hjørnetårn med kjegleformede tak; en steintrapp med balustrade fører opp til midtdøren under en utskåret steinbalkong. De høye skifertakene har takvinduer med trekantede gavler og spir, og vestfløyen, bygget fra 1893 av arkitekten Dainville, ender i et rundt tårn med maskikuler. Bygningen ligger ved en dam i en park.

Herrskapet La Beuvrière er dokumentert fra 1384, da Jean Valleaux nevnes som dets eldste kjente herre. Samme familie holdt det i fire århundrer gjennom giftermål og det gikk til familiene d'Orvault, Hullin de la Selle og de Terves, som eide det fra 1765 til Paul Dognins kjøp i 1909. Den gamle borgen ble revet i 1864 og det nåværende slottet bygget rundt 1867 etter Chesneaus planer, hvis vestfløy og runde tårn ble fullført av Dainville fra 1893. Fra 1927 ble godset delt opp og de avhengige gårdene solgt.

Navnet Beuvrière lever videre i gårdene som hørte til godset og ble solgt i 1927: Basse-Beuvrière, Haute-Beuvrière, la Talonnière, le Vau, le Souchet, la Roberderie og le Petit-Feudonnay. Et kapell som René Valleaux grunnla omkring 1500 ble erstattet av det som ble innviet i 1893. Den samme familien holdt jorden i fire århundrer og skiftet navn gjennom giftermål: d'Orvault, Hullin de la Selle og deretter de Terves.

Slottet ligger ved kanten av en dam på et landlig gods i Grez-Neuville. Det nås via vei fra sentrum av landsbyen; terrenget rundt bygningen er flatt og gresskledd. Godsets gårdsbygninger, oppført etter 1861, ligger atskilt fra slottet.

Det krenelerte runde tårnet er et uvanlig trekk som gir bygningen en festningslignende silhuett, selv om det bare ble lagt til på 1890-tallet. Dette sene tillegget viser hvordan middelalderske elementer bevisst ble innlemmet i et moderne prosjekt.