Château Saint-Antoine, Frimurertempel og bastide i 11. arrondissement, Marseille, Frankrike

Château Saint-Antoine er en stor bastide i Marseilles 11. arrondissement, der midtpartiet ble reist fra 1792 for Jean-Baptiste Isoard. En lang lav fløy med rektangulære vinduer bærer et svakt valmet tak av lyse teglstein; den høyere blokken til høyre har innfelte rektangulære felt og en flat taklinje kronet av en balustrade med loddrette balustere. En trapp med mørkt metallrekkverk fører opp til en mørk dør, og en lysegrå steinlagt innkjørsel buer seg foran fasaden.

I 1762 kjøpte advokaten Joseph Isoard La Miniarde øst for La Barasse; i 1792 la arvingen hans, Jean-Baptiste Isoard, til naboeiendommen La Rousse og lot oppføre midtpartiet i dagens bygning, som han kalte La Rousse. Eiendommen gikk gjennom Louis d'Alayer de Costemore (1842), François Philippe (1867) og Joseph Blanc (1894) før greve Guy de Robien kjøpte den i 1907, utvidet den og ga den navnet Château Saint-Antoine. I 2017 kjøpte Grande Loge de France stedet og restaurerte det til et frimurertempel.

Marcel Pagnol la en episode av Le Château de ma mère til denne bastiden: han skildrer et slott med små tårn omgitt av blomsterbed, vingårder og frukthager, og en greve som nabolaget aldri så. Fortellingen festet huset i den lokale hukommelsen. Siden 2017 bruker Grande Loge de France det som frimurertempel.

Bastiden ligger i hjertet av Valentines byutviklingsområde, avgrenset av Huveaune i sør og en kanal i vest. Siden 2017 har den tjent som frimurertempel for Grande Loge de France og er derfor ikke åpen for publikum; besøk er ikke mulig. Tomten er privat og bygningen er ikke fredet.

Eiendommen ble ikke registrert i inventeringen 1996–1997 som vernet naboslottene La Buzine, Régis og La Reynarde; en senere verneforespørsel ble avslått fordi bygningen var i fremskreden forfall. Marseille-Aménagement kjøpte den i 1995 og lot den ligge forlatt til Grande Loge de France overtok i 2017.