Abbaye de Vicogne, Kloster i Raismes, Frankrike

Abbaye de Vicogne ligger i Raismes mellom Arras og Saint-Amand-les-Eaux. Av restene står en lang ruinmur av lys stein og flintgrus, lappet med rød tegl og gjennomhullet av høye bueåpninger, og en lav rød teglfasade med to grå metalldører. Et annet bygningskompleks omkranser en grønn gårdsplass: to lange fløyer med lyse steinarkader, en fasade med urskive og to slanke spir, og en rund, trinnvis fontene.

Guy de Vicogne, disippel av sankt Norbert, fikk i 1125 skogen Vicoigne av Alamn de Pont og grunnla et premonstratenserkloster der. En bulle fra pave Hadrian IV bekreftet i 1154 eierskapet til landet Émerchicourt. Klosteret ble stengt på ordre fra den lovgivende nasjonalforsamlingen 1. september 1792, og 7. mai 1793 anla general Desponchès en befestning på plattformen under krigen mot Østerrike.

Klosteret fungerte som et senter for regionalt håndverk, spesielt gjennom sitt gullsmedverksted som opererte innenfor komplekset. Dette verkstedet bidro til å forme lokale kunstneriske tradisjoner og bidro til områdets kulturelle identitet.

Klosteret lå mellom Arras og Saint-Amand-les-Eaux, i Vicoigne-skogen der den nøyaktige utstrekningen nå er uklar; noen kilder plasserer det i Raismes. Den bevarte muren av lys stein og flintgrus, lappet med rød tegl og gjennomhullet av høye bueåpninger, står overfor en enetasjes bygning i rød tegl med to grå metalldører. Adkomst til fots over ujevnt terreng.

Under den franske revolusjonen omgjorde general Desponches klosteret til militære befestninger for å forsvare seg mot østerrikske styrker, noe som ga det religiøse komplekset et uventet militært kapittel. Denne transformasjonen etterlot fysiske spor som fortsatt er synlige i ruinene i dag.