Abbey of St Meen, Romansk abbedi i Saint-Méen-le-Grand, Frankrike.

St. Meen abbedi i Saint-Méen-le-Grand er en sammensatt kirke med sterkt framspringende tverrskip, nordlig sideskip og Vincentiuskapellet som ligger inntil skipets sørside. Orienteringen ble snudd i 1850: det tidligere koret tjener nå som skip, mens tårnet med skiferspiret fungerer som kor. Vestfasaden har et stort gotisk vindu med steinmasverk.

Et keltisk kloster kalt Saint-Jean de Gaël ble grunnlagt rundt 600 av Sankt Méen, nevø av biskop Samson av Dol, med tillatelse fra kong Judicaël, som trakk seg tilbake dit og døde mellom 648 og 652. Etter å ha blitt ødelagt av Karl den stores tropper rundt 800 og av vikinger i 919, ble det gjenoppbygd i 1024 av abbed Hinguethen omtrent 2 km fra det opprinnelige stedet og lagt under Sankt Méens navn. Den romanske klosterkirken ble endret fra 1200-tallet, og skipet ble revet i 1771.

Klosteret var først viet til Sankt Johannes av Gaël og fikk navnet etter Sankt Méen ved gjenoppbyggingen i 1024. Kong Judicaël av Domnonée trakk seg tilbake hit og døde mellom 648 og 652; graven hans var i Saint-Michel-kapellet, der abbed Robert de Coëtlogon også ble gravlagt i 1492.

Den tidligere klosterkirken, nå sognekirke, har inngang gjennom østgavlen der portalen ble flyttet i 1850; tårnet fungerer siden som kor. Klosterbygningene, gjenreist av Antoine Fagon mellom 1698 og 1712, ble kjøpt i 1975 av HLM-selskapet i Rennes og gjort om til leiligheter, så de kan ikke besøkes.

I 1177 huset klosteret kortvarig restene av en annen æret helgen som på mystisk vis ble etterlatt innenfor dets murer. Denne uventede ankomsten viser hvor viktige slike religiøse sentre var som destinasjoner for hellige relikvier.