Abbaye de Moutier-d'Ahun, Benediktinerkloster i Moutier-d'Ahun, Frankrike

Abbaye de Moutier-d'Ahun er et tidligere benediktinerkloster der de eldste bevarte delene går tilbake til 1100-tallet; klosterkirken ble gjenoppbygd fra 1489 i gotisk stil. Et firkantet tårn med pyramideformet tegltak og rader av rundbuede åpninger reiser seg over grov grå og beige mur; en bratt gavldel forbindes med en tilbaketrukket spissbuet port fylt av steinhugging og lukket med en jerngrind.

Boson II av La Marche grunnla i 997 et kloster viet jomfru Maria, underlagt Benediktinerregelen, bekreftet av et dokument i kartulariet fra Uzerche kloster. Det eide 22 kirker, kapeller og priorater i tre bispedømmer. De eldste bevarte restene er fra 1100-tallet; etter skader under hundreårskrigen ble klosterkirken gjenoppbygd fra 1489. I 1591 forskanset tropper fra den katolske liga under Toirac seg der; kampene etterlot et kollapset skip og stedet forlatt i nesten tjue år.

Navnet Moutier-d'Ahun kommer fra monasterium, som ble mostier på oksitansk og senere moutier; i 1790 ga det kommunen navnet sitt. De 26 korstolene, skåret i 1678-1680, har ansikter, blomstermotiver og fantasidyr, og kirken har en tosidig Kristus og en stor lesepult. Ifølge muntlig tradisjon ble panelene dekket med hvit puss under revolusjonen; et forsøk på å fjerne den i 1896 mislyktes.

Det tidligere skipet er nå en hage; lindtrær markerer hvor søylene sto, og til høyre innenfor inngangen står en gallo-romersk milestein fra 243 som angir 34 lieues fra Ahun til Limoges. En utskåret gallo-romersk gravstein er murt inn i portens yttervegg. Landsbyen ligger i departementet Creuse, og kirken er sognekirken i Moutier-d'Ahun.

I hagen som opptar plassen til det kollapsede skipet markerer lindtrær de antatte plasseringene til de gamle søylene. Til høyre ved inngangen står en gallo-romersk milestein fra 243, under Gordian III, som angir 34 galliske leuger fra Ahun til Limoges.