Vieux pont de Limay, Historisk bro i Limay, Frankrike

Vieux pont de Limay bærer et stendekke på grå og beige murverk over Limay-armen av Seine, fra Limay til Île aux Dames. Fire rundbuer står igjen, den nærmeste bredere enn de andre, med et massivt rekkverk. To frittstående pilarer med isbrytere og rester av rekkverk står i vannet der midtbuesteinene ble sprengt i 1940; spissbuen fra 1100-tallet er det eldste sporet.

Et dokument fra 1050 er den eldste kilden som nevner en bro mellom Mantes og Limay. Den ble nesten fullstendig ødelagt i 1162 og gjenoppbygd i 1172; spissbuen fra 1100-tallet er det siste sporet fra den tiden. Av de elleve buene ble to midtre sprengt av franske militæringeniører i 1940 og er ikke gjenoppbygd.

Camille Corot malte broen flere ganger på 1800-tallet; hans Pont de Mantes (1868) henger i Louvre. Også Maurice de Vlaminck malte den rundt 1900. Broen forekommer i nest siste scene i François Truffauts film Jules og Jim.

Broen er lett tilgjengelig til fots fra begge breddene av Seine, og informasjonspaneler langs elven hjelper med orienteringen. Å gå langs promenadene på begge sider gir god utsikt over strukturen fra flere vinkler.

I middelalderen ble møller bygget direkte på toppen av broen, så den samme strukturen fungerte både som overgang og produksjonssted. Denne typen dobbel bruk var vanlig i middelalderens Europa og viser hvor nært handel var knyttet til elvekryssinger.