Abbaye Saint-Félix-de-Montceau, Abbaye-ruiner i Gigean, Frankrike

Abbaye Saint-Félix-de-Montceau er en forfallen gotisk klosterkirke på Gardiole-massivet over Gigean. Den høye, flate muren reiser seg i seksjoner delt av vertikale støttepilarer, gjennomhullet av høye, smale spissbuede vinduer med tomme åpninger og en større spissbue nær høyre ende. Den nedre delen av muren er lappet og ujevn der steiner har falt, og rå blokker ligger spredt på bakken nedenfor.

Saint-Félix-de-Montceau var et nonnekloster: et dokument fra 1104 under biskop Godefroi av Maguelonne nevner det allerede, og grunnleggelsen tilskrives tradisjonelt biskop Bermond de Lavézou av Béziers rundt 1025. Nonnene fulgte benediktinerregelen til 1167, da Jean de Montlaur innførte cistercienserreformen; på 1400-tallet ble de igjen benediktinere. I 1514 flyttet priorinne Bone Garsabalde fellesskapet innenfor bymurene i Gigean etter gjentatte plyndringer, og klosteret ble oppløst i 1791.

Navnet skrives også Monceau; et ordtak fra omkring 1332 lød «Saint-Félix de Monceau, 12 nonner, 13 vugger», en spydighet mot samfunnets rykte. Klosterhagene er gjenskapt og kan besøkes sammen med ruinene. Stedet stelles av Association de sauvegarde de l'Abbaye Saint-Félix de Montceau, stiftet i 1970.

Ruinene ligger på Gardiole-kammen mellom Gigean og Frontignan og nås til fots via stier fra Gigean; stigningen er jevn. Siden 1970 har Association de sauvegarde de l'Abbaye Saint-Félix de Montceau, opprettet på initiativ av Luc Routier, ryddet og restaurert stedet. Området og de gjenopprettede klosterhagene kan besøkes.

Fra sin opphøyde posisjon gir klare dager utsikt mot Étang de Thau og Middelhavet, med Sète og Marseillan synlige ved horisonten. Denne panoramautsikten var strategisk verdifull for middelalderske innbyggere og forblir en overraskende utsikt fra ruinene i dag.