Abbaye Notre-Dame de la Réau, Romersk kloster i Saint-Martin-l'Ars, Frankrike.

Abbaye Notre-Dame de la Réau ligger på venstre bredd av Clain i Saint-Martin-l'Ars. Kirken er korsformet med kor og nesten kvadratiske kapeller, og i hjørnene sitter 1400-tallets utstikkende tårn med skyteskår. Den venstre tverrskiparmen fortsetter i en bygning som når elven, med en vinkelrett fløy som avgrenset en korsgang. To runde tårn forsterker murens hjørner; det åttekantede klokketårnet raste på 1900-tallet.

Klosteret ble grunnlagt på 1100-tallet av kanniker som fulgte Augustins regel og hevdet en kongelig grunnleggelse, muligens av Ludvig VII eller Henrik II Plantagenet; en bulle fra Honorius III bekreftet i 1219 dets friheter og seksten priorater. Det ble befestet i 1370, brent av engelskmennene i 1372 og gjenoppbygd. I 1531 tok banditten Antoine de Guillerville over det og ble henrettet i Poitiers.

Dette var et religiøst fellesskap hvor munker fulgte augustinerregelen og forvaltet omfattende land og ressurser. Utformingen av de gjenværende bygningene viser hvordan det daglige klosterlivet var organisert rundt arbeid, bønn og selvforsyning.

Klosteret ligger på Clains venstre bredd og nås fra Saint-Martin-l'Ars; i nord går en bred vollgrav som to vindebroer førte over til portåpninger. Kirken, kapittelsalen, nordtårnet og den store steintrappen omfattes av fredningen fra 1941, de øvrige bygningene av fredningen fra 1994. Det åttekantede klokketårnet raste sammen på 1900-tallet, så silhuetten skiller seg fra eldre avbildninger.

En bulle fra Honorius III datert 30. mars 1219 satte La Réau under Den hellige stols beskyttelse og bekreftet eiendommene; klosteret talte da seksten priorater. Samme tekst minner om frihetene og fritakene som Henrik II av England hadde gitt, noe som beviser at klosteret fantes før kongens død i Chinon i 1189.