Théâtre gallo-romain des Bardiaux, Romersk teater i Arleuf, Frankrike

Théâtre gallo-romain des Bardiaux er et gallo-romersk teater reist på slutten av 200-tallet på nordsiden av Chaz-dalen. Det måler 45 m i lengde og 40 m i bredde, med en cavea av seks konsentriske terrasser omtrent 40 cm høye, avgrenset av en 50 cm tykk mur, og en orkester med litt over 9 m radius. Scenehuset hadde tre rektangulære rom og to dører.

Teateret ble bygget på slutten av 200-tallet på en skråning i Chaz-dalen, over et eldre bosettingslag. Dr Lucien Olivier gravde ut scenebygningen, orkesteret og caveaen mellom 1971 og 1974. Stedet ble forlatt på 400-tallet under kristen innflytelse og senere dekket av jord.

Stedet ble kalt les Bardiaux, etter Beardo; på 1800-tallet trodde folk at det hadde stått en by her, og funne medaljer og gjenstander ble solgt til en kramkar i 1857. Det lille teateret med 600 til 700 plasser ble også brukt til offentlige møter og kanskje ritualer.

Teateret ligger i en nordvendt skråning på 590 meters høyde, med tilskuerterrassene lagt i en helling på omtrent 12 prosent. Man kommer til fots fra Arleuf, 1,7 km mot sørøst; nærmeste jernbanestasjon er Autun, rundt 40 km unna. De gresskledde restene er lettest å gå på i tørt vær.

En 16 cm høy statuett av en overflodens gudinne, funnet på stedet og kalt Dame des Bardiaux, oppbevares ved Musée Rolin i Autun. Presten Jacques-Félix Baudiau noterte i 1867 at medaljer og andre gjenstander fra Les Bardiaux var solgt til en kramkar i 1857.